[Vers 1:]

Fagre fjell, flotte farga

Der e visse ting so aldri blir forandra

Bygda, ho e der endå, ho stende endå

Sjøl om minne fordra at ho falma

Kjøme aldri heimigjen, men lengta tebake

(for?) bilda glinsa bedre i gamle dage

Det var trygt og godt når alle kjende alle

Det va der du vart grepen i fallet

Ditte e en kjærleik så aldri rusta /

Ditte handla om den dufta du huska

Alt du fe i livet e lufta du pusta /

Og heime e ho reine

[Refreng/hook:]

Bygda, me lengta tebake, men me kjøme aldri heimigjen

Bygda, bada-bada bap bap bap ba

Bygda, me lengta tebake, men me kjøme aldri heimigjen

La-la-la-la-la-la (la-la la-la-la..)

(ja da, nei da, nei ej vekje det)

[Vers 2:]

Fram då frendar, drit i alle trenda

Pendele fer att og fram som en pendlar

Mens me va på kafé i gamle fille

Uten høghalsa genser og firkanta brille

Det va nesten som tida sto stille

For ut te Vatne for å bade og grille

Grade og snilde, fulle ta fjas

Monge myte, men ikkje mykje mas, der

Lilla lyng, blått vatn og grønt gras

Sjøl då det va grått va det stas, der

Molto bene moltebær

Ei mormor i marmor med mjuke hende

[Refreng/hook:]

Bygda, me lengta tebake, men me kjøme aldri heimigjen

Bygda, bada-bada bap bap bap ba

Bygda, me lengta tebake, men me kjøme aldri heimigjen

La-la-la-la-la-la (la-la la-la-la..)

[Bridge?:]

Det kjøme brått som ei utrøne

Og varma godt som ei hårføne

Me snakka sant som ei god skrøne

Mens platå snurra ront so ei sorphøne

[Refreng/hook:]

Bygda, me lengta tebake, men me kjøme aldri heimigjen

Bygda, bada-bada bap bap bap ba

Bygda, me lengta tebake, men me kjøme aldri heimigjen

La-la-la-la-la-la (la-la la-la-la..)